Vi har blitt bedre kjent med Are Straume, som tok over som forskningsråd på Norges delegasjon til EU i august 2015. Les om hvordan Norge jobber for å påvirke forskningsagendaen i Brussel, og hva som ligger til grunn for norske strategier innenfor forskning og innovasjon.
Forskning og innovasjon har lenge vært viktige satsingsområder i EU for å sikre et konkurransedyktig Europa. Likevel settes det spørsmålstegn ved hvor stort utbytte den enkelte borger har av midlene som settes av til dette formålet. Man er i gang med å evaluere effekten av prosjektene i det forrige rammeprogrammet for forskning i EU, 7.rammeprogram. Resultatet av denne evalueringen vil få betydning for hvordan forskning og innovasjon skal prioriteres i EU framover, og midlene som skal settes av. Hvor mye penger hvert enkelt EU-land bruker på nasjonale ordninger for forskning og innovasjon, varierer veldig. I Norge har vi vedtatt å prioritere dette området, og regjeringen har lagt fram det største forskningsbudsjettet noensinne. For å optimalisere utbytte vi har av norske forskningsprogrammer og kontingenten vi betaler for deltakelse i Horisont 2020, jobbes det kontinuerlig med å knytte nasjonale forskningsstrategier opp mot Europeiske prioriteringer.
En viktig ressurs Norge har, er tilstedeværelse fra relevante departementer og ulike kunnskapsmiljøer i Brussel.
Hvordan jobber en forskningsråd ved Norges delegasjon til EU?
– Vi har to primæroppgaver. Den første er å kjempe for norske posisjoner og interesser, ikke bare innen forskning men innen alle områder som påvirker oss. Den andre oppgaven er å være en lyttepost. Vi må rapportere hjem om hva som kommer, og om andre lands posisjoner i ulike saker. Det er flere måter å gjøre disse oppgavene på, men det viktigste er å bygge opp et godt nettverk. Vi kan være med å påvirke gjennom formelle møtestrukturer hvor Norge har møterett, og i andre mer uformelle kanaler. Norge har kun observatørstatus i de fleste møtestrukturene, så vi må velge våre kamper og bruke besøkstiden vår optimalt.
Hvilket utbytte har du i jobben av å være tilstede i Brussel?
– Det å kunne møtes, enten uformelt over en kopp kaffe eller mer formelt – det er viktig. Mye av tiden går med på å bygge relasjoner, blant annet som en del av forskningsrådsnettverket, og i møter med de kommende formannskapslandene i Rådet. Dersom det brenner et sted kan man bare ta en telefon og si “hei det er Are”, og vedkommende vet hvem du er og hva du står for. Tillitskapning er viktig, og man kan ha stort utbytte av å bruke de man har god kjemi med.
Kan du gi noen eksempler på fagområder i H2020, som er spesielt viktig for omstillingsfasen Norge står overfor?
– Det er vel “the usual suspects”: Helse, energi, miljø og IKT. De fire store. Det er selvfølgelig flere viktige underområder, men det er disse store linjene vi kjemper for på policynivå.
Hvorfor er vi ikke like flinke som svenskene i å hente ut fordelene deltakelse i H2020 gir oss?
– Her er årsakene nok mange, men noe av det ligger nok i det såkalte “Fat-cat”-syndromet. Det finnes mye penger i norske forskningsmiljøer, så vi har ikke hatt like stort press for å se mot europeiske finansieringskilder. Vi har heller ikke kjent den europeiske dimensjonen lenge nok til å bygge opp gode relasjoner. Men nå begynner de norske miljøene også å våkne, mye på grunn av regjeringens EU-strategi. Flere begynner å fatte interesse, SINTEF, NTNU og UiB har fått kontorer og prosessen er i gang med å bygge nettverk. Det tar tid, men det er viktig å bruke tid. Vi kommer til å se resultater, så det er viktig at vi hele tiden har det i bakhodet og strategisk bruker mulighetene vi har. Kunnskapsdepartementet diskuterer også mulighetene for et Brusselkontor, hvor de viktigste kunnskapsetatene vil kunne være representert. Det skal bli interessant å høre hva etatene kan bidra med i den diskusjonen.
Hvordan jobber norske myndigheter med å øke deltagelsen i H2020 blant norske bedrifter?
– Regjeringen har en hel strategi med oppfølgningspunkter. Et av de er en sterkere representasjon i Brussel. Det er viktig å oppfordre institusjoner til å tenke strategisk og langsiktig med EU-strategiene sine og hjelpe til med det. Forskningsrådet skal få noen instrumenter til å stimulere til dette. Delegasjonen er behjelpelig med informasjon om policyområder, informasjon om søknadsprosedyrer, og vi hjelper til med å sette folk i kontakt med relevante miljøer. Det miljøet som er her nede fungerer optimalt og informasjonsstrømmene flyter jevnt. Vi holder jevnlige møter og informerer hverandre, og dette vil bedre våre muligheter for å bli hørt på de riktige stedene.
Hvor viktig er det med regional forankring?
– Dersom aktører kan være her i større eller mindre perioder, vil det være bra, men folkene som jobber på kontorene må også være de rette folkene. De må kjenne alle sider ved arbeidet sitt, de må kjenne miljøet i Brussel og miljøet hjemme i Norge. I forlengelsen av dette er det viktig å påpeke behovet for regional forankring, fordi kunnskapsinstitusjonene ofte jobber nasjonalt og internasjonalt. Regionskontorene må delta i kunnskapsnettverkene, for lokalkunnskapen forsvinner jo “lenger opp” i kunnskapsdebatten man kommer.