Tang og tare kan bli milliardindustri

I følge en SINTEF-rapport kan Norge innen 2050 produsere 20 millioner tonn tang og tare til en verdi av 40 milliarder kroner.

Tare er den planten i verden som vokser raskest.

Tare er den planten i verden som vokser raskest.

«Vi må tørre å tenke nytt og stort» mener bedriften som i dag er størst i Norge på taredyrking. Seaweed energy solutions (SES) startet for ti år siden å forske på hvordan tare kan dyrkes mest mulig effektivt i sjøen og å finne de beste tarestammene. Forskningsprosjektet mottar støtte fra Forskningsrådet, Innovasjon Norge og EU. Fra EU mottar de støtte gjennom Eurostarprogrammet hvor de deltar i prosjektet Seaweed star sammen med andre nasjonale og internasjonale aktører.

SES har utviklet og patentert en metode hvor de fester taresporer til vertikale flak som er forankret i sjøbunnen. Denne taren vokser fra én centimeter til én og en halv meter på fem måneder. I fjor startet de det første store pilotanlegget i sjøen utenfor Frøya.

Tare til bioenergi

SES startet forskningen med mål om å bruke taren til energiformål, men for å produsere bioetanol og biogass kreves det enorme mengder tare. Et tonn tare utgjør kun 70 liter bioetanol. Det er derfor nødvendig med metoder og verktøy som gjør det mulig å utvinne mange millioner tonn, samt et marked for produksjonen. Det vil trolig ta 20 år før tare-bioetanol vil bli lønnsomt for bedriften, men på veien dit er det mulig å lage mange spennende produkter. Sintefs rapport påpeker at innen den tid vil taren som går til bioenergi kun utgjøre en liten del av verdikjeden rundt råvaren.

I dag blir taren servert i restauranter og brukt i videreforedling av andre matvarer. En andel blir også eksportert til selskaper som bruker det i kosmetiske produkter.

Austmann bryggeriet i Trondheim bruker tangen i øl.

Austmann bryggeriet i Trondheim bruker tangen i øl.