Det er et stort potensiale for utvikling av mer bioenergi i Europa ettersom europeiske skoger vokser med et areal tilsvarende en hel fotballbane hvert minutt, ifølge Den europeiske biomasseforeningen (AEBIOM).

– Europeiske skoger vokser med 322.000 hektar i året. Det tilsvarer en økning på en hel fotballbane hvert minutt, sa Christina Calderón, markedssjef ved Den europeiske biomasseforeningen (AEBIOM), på et seminar på den tyske delstaten Bayerns regionskontor i Brussel 11. mai.

Christina Calderón, markedssjef ved Den europeiske biomasseforeningen (AEBIOM). Foto: Iselin Rønningsbakk.

Det er i Portugal, Italia, Finland og Sverige at de europeiske skogene vokser mest, og i perioden mellom 1990 og 2015 økte arealet dekket av skog i Europa med hele 32 prosent, sa Calderón.

Skogene kan brukes til å produsere bioenergi. Bioenergi er det som oppstår når biomasse slik som ved og avfall blir omdannet til energi som kan bli brukt til varme, strøm og drivstoff. Varmeproduksjon er i dag det området der bioenergi i Europa bidrar mest, mens bioenergi fortsatt spiller en ganske begrenset rolle i både europeisk strømproduksjon og transport, forklarte Calderón.

I tillegg til å være mer miljøvennlig enn tradisjonelle energikilder som olje og kull, er fordelen med bioenergi at den hovedsakelig er kortreist og lokal, noe som gjør at land stort sett vil være selvforsynte på biomasse og derfor vil slippe å måtte importere fra andre. Det er også mange jobber innen bioenergi, og i dag er det rundt 500.000 mennesker i EU som jobber i bransjen, ifølge Calderón.

– Det er mer enn alle de andre fornybare energitypene til sammen, la hun til.

Viktigste formen for fornybar energi
Bioenergi er i dag den viktigste formen for fornybar energi i EU og i stod i 2014 for 8 prosent av brutto innenlandsk energiforbruk i unionen, ifølge Bernd Kuepker i EU-kommisjonens generaldirektorat for energi (DG Energy).

Bernd Kuepker i EU-kommisjonens generaldirektorat for energi (DG Energy). Foto: Iselin Rønningsbakk.

Til sammenlikning stod vannkraft i 2014 for kun 2 prosent av energiforbruket i EU, mens vindkraft stod for 1,36 prosent og solkraft for 0,75 prosent, sa Kuepker på seminaret.

EU-kommisjonen la i slutten av november i fjor frem sitt forslag til hvordan EU bør legge til rette for økt bruk av ren energi i Europa. Målet er at disse forslagene skal bli vedtatt innen høsten 2018, og at de vil bli en del av en oppdatert versjon av EUs fornybardirektiv.

I tillegg til å innføre et bindende mål på en 30 prosent økning i energieffektivisering i EU innen 2030, har Kommisjonen foreslått å innføre et mål om en økning på andelen fornybar energi (inkludert bioenergi) i varme- og kjølesektoren med 1 prosent per år frem til 2030.

Forslagene inkluderer også å innføre krav om at biodrivstoff skal slippe ut 70 prosent mindre drivhusgasser enn fossile drivstoff, og at kraftverk som bruker bioenergi skal ha et drivhusgassutslipp som er minst 85 prosent lavere enn de som bruker fossile brensler innen 2026.

Økt EU-støtte til bioenergi
Bioenergiprosjekter kan få støtte fra EUs forsknings- og innovasjonsprogram Horisont 2020, og støttebeløpet til denne typen prosjekter vil bli økt i det neste arbeidsprogrammet for perioden 2018-2020, ifølge Maria Georgiadu, rådgiver ved EU-kommisjonens generaldirektorat for forskning og innovasjon (DG Research and Innovation).

Maria Georgiadu, rådgiver ved EU-kommisjonens generaldirektorat for forskning og innovasjon (DG Research and Innovation). Foto: Iselin Rønningsbakk.

Det neste arbeidsprogrammet vil bli publisert i oktober og vedtatt i november, sa Georgiadu.