Energieffektivisering av Europas bygningsmasse og økte investeringer i grønne løsninger må til for å nå klimamålene for 2030. Det var hovedbudskapet på en konferanse EU-kommisjonen arrangerte i Brussel 18. og 19. januar.

Klimamålene EU har satt seg for 2020 er i ferd med å bli nådd, sa Paul Hodson, leder av Kommisjonens generaldirektorat (DG) for energieffektivisering, på konferansen, som var i regi av EUs Forvaltningsbyrå for små- og mellomstore bedrifter (EASME).

De nye klimamålene for 2030 vil det derimot bli langt vanskeligere å nå siden man allerede har brukt opp de enkle løsningene på vei mot et grønnere Europa, mener han.

– Vi må nå ta tak i de harde problemene. For 2020 gjaldt forholdsvis enkle utskiftninger av lyspærer og kjøleskap. For 2030 er nøkkelen bygninger og renoveringen av disse. Problemet ligger i det finansielle; det er ikke bare å renovere et hus, sier Hodson.

– Energieffektivisering av bygninger vil redusere energiforbruket og dermed prisene. Men for å nå dit vil folk trenge hjelp med finansieringen, påpeker han.

«Run, don’t walk», var oppfordringen fra Sean Kidney når det gjaldt å løse klimautfordringene.
Foto: Filip Jessen

Ubevisst grønn tenkning

Den økonomiske situasjonen i EU har de siste årene hemmet både investeringsevne og –vilje innen energieffektivisering. Derfor er det nødvendig å jobbe for økte private investeringer, ifølge Nicholas Stancioff, administrerende direktør i Latvian Baltic Energy Efficiency Facility som har fokus på å skaffe til rette finansiering for renovering av leilighetskomplekser i Baltikum.

Men folk og selskaper flest vil ikke være villige til å investere grønne løsninger kun fordi de ønsker å gjøre miljøet og klimaet en tjeneste. Det må også ha en merverdi, påpekte Stancioff.

– Folk kjøper ikke Tesla fordi de vil redusere karbonutslipp. De kjøper Tesla fordi det er sexy, sa han.

Marie Donnelly, direktør for DG Fornybar Energi, Forskning, Innovasjon og Energieffektivisering i Kommisjonen sa seg enig i dette, og la til at det er viktig at det offentlige legger til rette for at forbrukerne skal ta miljøvennlige valg.

– Vi må gjøre det mer interessant for forbrukeren, og vi må legge til rette for at entreprenører kan selge inn slike idéer til forbrukerne. Er det en etterspørsel, vil det oppstå forsyning og investeringer, sa hun.

Tiltak fra EU

Fra EUs side er rundt fire milliarder euro satt av fra det europeiske regionale utviklingsfondet til energieffektivisering for perioden 2014-2020, omtrent åtte ganger så mye sammenlignet med forrige periode (2009-2014).

Likevel trengs langt mer midler for å renovere aldrende bygningsmasse og å nå klimamålene. Energi til bygg utgjør nemlig 40% av EU-landenes totale forbruk, ifølge Luca Bertalot, administrerende direktør i den europeiske pantelånsforeningen.

En utfordring med å utvikle energieffektivisering i stor skala er at det store mangfoldet blant europeiske bygninger gjør strømlinjeforming av bygningsrenovering komplisert.

Energieffektivisering vil dessuten ikke bare være bra for miljøet fordi det vil føre til at bygninger bruker mindre strøm og gass – det vil også kunne generere mange arbeidsplasser.

ELENA (European Local Energy Assistance) og PF4EE (Private Finance for Energy Efficiency) skal bidra til å støtte opp under finansieringen av energieffektivisering i husholdninger, og disse programmene er en del av kommisjonspresident Jean-Claude Junckers plan om økte investeringer i unionen.

Den italienske regionen Piemonte fortalte om sine erfaringer med EU-støttet energieffektivisering.
Foto: Filip Jessen

Skrevet av: Filip Jessen