En strategi for kunnskapsøkonomien

I februar kom NOU-en «Ved et vendepunkt: Fra ressursøkonomi til kunnskapsøkonomi». Den peker blant annet på behovet for tiltak for å sikre høyere vitenskapelig kvalitet i norsk forskning, og bedre samhandling mellom forskning og næringsliv.

 

Det er ingen nyhet at Norge ikke lenger kan lene seg på oljesektoren som eneste motor for vekst. I et scenario preget av lavere oljeaktivitet, en aldrende befolkning og et økende behov i helse- og omsorgssektoren, krever videreutvikling av den nasjonale økonomien at produktivitetsveksten holdes oppe. I NOU-en presenterer Produktivitetskommisjonen et Norge som er i ferd med å endre fokus fra en ressursøkonomi mot en kunnskapsbasert økonomi.

Næringslivet scorer lavt på innovasjon og entreprenørskap

En viktig del av omstillingen fra en ressursøkonomi til en kunnskapsøkonomi, er en satsing på de næringene som har størst potensiale for vekst. NOU-en peker blant annet på behovet for å løfte fram nyopprettede selskaper med høy grad av entreprenørskap og teknologisk know-how. Norsk næringsliv er i økende grad konkurranseutsatt gjennom internasjonalisering. Ved å satse på relevant kompetanse og økt fokus på deltakelse i teknologiutviklingen vi står ovenfor, kan vi holde oss konkurransedyktige på et internasjonalt marked. Dette krever utnyttelse av internasjonal teknologiutvikling og kompetanse på internasjonalt nivå.

Når det gjelder sistnevnte ser man at produktivitetsveksten i bedrifter som er først ute med å ta i bruk teknologi av internasjonal standard, opprettholdes. Bedrifter som først begynner å ta i bruk denne type teknologi når den har blitt tilpasset nasjonale forhold, viser seg å være mindre produktive.

Les også Global Business Day i Trondheim 6.april.

For å sikre at flere bedrifter utvikler og tar i bruk konkurransedyktig teknologi, anbefaler Produktivitetskommisjonen stimuleringstiltak til forskning og teknologiutvikling som bidrar til den globale kunnskapen. Blant annet vil det bli nødvendig å skape rammevilkår og insentiver som gjør det lønnsomt og mulig å ta innpå den internasjonale fronten ved å utnytte den globale kunnskapen. Tiltak for økt mobilisering og kvalifisering til deltakelse i internasjonale forsknings- og innovasjonsprogrammer som Horisont 2020, vil nok være et viktig grep i så måte.

Bedre samhandling mellom forskning og næringsliv

En kunnskapsbasert økonomi krever økt kvalitet i norsk forskning. Samtidig forutsetter det at næringsaktører i større grad bestiller og tar i bruk forskningsbasert kunnskap:

Den viktigste forutsetningen for produktivitet er kunnskapsnivået i befolkningen og framtidens næringer vil i stadig økende grad være kunnskapsbaserte. Kunnskap gir grunnlag for innovasjon i bedrifter og virksomheter med bedre organisering, teknologi og produkter og tjenester. (NOU 2016:3, hovedpunkter).

NOU-en bekrefter at det har vært markant vekst og kvalitetsutvikling i norsk forskning. Likevel viser utredningen at det finnes svakheter, blant annet i metoder for å velge ut nasjonalt finansierte forskningsprosjekter og i norske universiteters evne til å flytte ressurser mot de beste.

I en relatert sak på Forskningsrådet sine sider, kommenterer administrerende direktør Arvid Hallén, at departementene gir for detaljerte føringer i styringen av Forskningsrådet, og at det arbeides med å bedre styringsmodeller. Blant annet skal det etableres bredere, mer langsiktige og åpne programmer rettet mot sterke næringsområder i Norge.